Hva gjør man med uønsket kulturarv? Prøver å glemme den? I etterkrigstidens Oslo ble Hovedøya på folkemunne kalt «De fortapte pikers øy». I en periode ble øya brukt som interneringsleir for kvinner for å hindre spredning av kjønnssykdommer blant norske menn. Det var den offentlige grunnen. Men av de 1100 kvinnene og 16 barna som under tvang ble holdt fanget her, var det ingen som fikk en rettssak og ingen som ble dømt. Det kunne holde å ha danset med en tysk soldat. Internasjonalt regnes Norge som det landet som har hatt de strengeste reaksjonene på det å være såkalt «tyskerjente». I denne episoden tar vi båten ut til Hovedøya og snakker med Tanja Sæter, initiativtaker til det årlige kunstprosjektet Coast Contemporary som i år tematiserte ALDER. Hun forteller om mer eller mindre obskure nettverk som i hundrevis av år har preget det offentlige rom med egne bygninger og minnesmerker, den usynlige alderen for kvinnelige kunstnere og synliggjøring av uønsket kulturarv. Lydklipp er hentet fra Filmavisen fra 1945 om Hovedøya (NRK).See omnystudio.com/listener for privacy information.