Velkommen, og gledelig Herrens dag!

I dag skal vi ta for oss den siste og avsluttende prekenen fra Johannes 6.
Sist søndag forkynte Kristian om frafall og kjennetegn på falske kristne.

Og i dag skal vi igjen få lov til å sitte ved Mesterens føtter.
Men denne gangen skal vi fokusere spesielt på hva Jesus har å si til oss om Guds suverene utvelgelse og grunnlaget for hvorfor de utvalgte skal bevares til enden.

Vi kommer til å bruke Johannes 6:37-40 som et utgangspunkt for å snakke om dette – og jeg beklager på forhånd om det blir noe repetisjon fra tidligere prekener. Likevel tror jeg ikke det vil være et problem for oss, for her, i Johannes 6, så finner vi en rikdom av teologi, en dyp brønn av sannhet som vi kan trekke av uten stopp.

(FRITALE): Da jeg først kom til tro på Herren Jesus så var jeg utsatt for mye vranglære. Det var svært vanskelig for meg å ha frelses-visshet. For fokuset mitt var alt for mye på meg og alt for lite på Kristus..!

Læren om at Guds barn kan falle fra og gå fortapt fikk meg til å tenke at hvis jeg ikke gjorde en god nok jobb med å «forbli» frelst – så ville Gud til slutt ende opp med å forkaste meg. Kanskje noen av dere syntes jeg er radikal som sier det, men dette er ingenting annet enn en grusom løgn som stammer fra løgnenes far, djevelen.

Jeg vet at mange i BK Oslo allerede har et høyt syn på Guds suverenitet i frelsen.
Derfor vil ikke denne prekenen ta for seg alle argumentene for eller imot dette. Hvis dere skulle ha spørsmål om det, så svarer jeg gjerne på det i spørsmålsrunden eller i fellesskapet.

Mitt ønske med denne prekenen er heller at vi skal få se mer av den enorme skjønnheten i denne læren.

For brødre og søstre: Bibelens lære om utvelgelse og bevarelse er en sannhet som er vakker, praktfull og full av herlighet! Det er ikke bare en tørr teori som kalvinister liker å diskutere. Det er en svært praktisk anvendbar – og ikke minst hjertefølt sannhet.

Fri tale: à «å se utvelgelses-læren i Bibelen og ikke like det» à Klynger oss til det.
Vi bør aldri skamme oss over denne vakre læren. Jeg er overbevist om at en rett forståelse av denne læren vil være søtere enn honning for sjelen.

Slå opp med meg i Johannes 6. Vi leser fra vers 35-40     à ( ****BØNN****)
KONTEKST:

Som dere kanskje husker fra de siste to Søndagene,
så avsluttes kapittel 6 med et stort frafall av falske disipler.

Enorme mengder fulgte Jesus på grunn av miraklene han gjorde.
Men når Jesus begynner å tale den velsignede sannheten om seg selv –
Hvordan responderer de da?

De sier i v.60: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

Det naturlige mennesket tåler ikke å høre sannheten om Jesus.
En mirakel-mann vi de gjerne ha. En god moral-lærer sendt fra Gud vil de gjerne ha.

Men den sanne Jesus tåler de ikke å høre om. Det er frastøtende for dem.
Det blir «for hard tale», og de kan ikke orke å høre det.
Derfor ser vi i v.66 at den store folkemengden deretter sluttet å følge Ham.

Men Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde står det i v64, og i v65 legger han til dette: «Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far».

Som dere kanskje har merket, så får vi et edruelig møte med menneskets totale syndefordervet i Johannes 6. Vi ser menn og kvinner, såpass trellbundet under syndens påvirkning, at de verken vil eller kan ta imot det som hører Gud til.

Se sammen med meg i vers 36.
«Jeg har sagt til dere at dere har sett Meg, og likevel tror dere ikke», sier Jesus.

Jesus sier at de hadde «sett» Ham.
Dvs. at de hadde hørt hans gudommelige tale – de hadde sett hans herlighet gjennom miraklene han gjorde. Men «likevel tror dere ikke» påpeker Jesus.

De trodde kanskje at Jesus var en mirakel-mann – men de nektet å tro sannheten som Jesus sa om seg selv. Jesus har nettopp erklært at Han er Livets brød kommet ned fra himmelen. Og Han beviste dette ved å skape mat til 20.000 mennesker!

Gjennom dette utrolige mirakelet så demonstrerte Jesus at det er Han som er det endeløse lageret som vil tilfredsstille alle dem som sulter og tørster etter sannhet og rettferdighet. Og Jesus innbyder alle sultne sjeler til å komme og tro på Ham.

Men de vil ikke komme til ham, og de vil ikke tro på ham. Se med meg i vers 35-37.
DE SOM ER «GITT» AV FADEREN

FRITALE:
Det finnes ingen som er mer verdig til å tale om Guds suverene utvelgelse enn Herren Jesus selv. En av grunnene til at jeg er så glad i denne teksten er den utrolige klarheten og enkelheten som Jesus bruker når han forklarer denne store sannheten.

«Alle dem som Faderen gir Meg, kommer til Meg»
Guds utvalgte vil «komme», understreker Jesus.

Han sier ikke at de kanskje kommer, eller at de har en høyere sjans enn andre til å komme. Men han sier at de garantert vil komme. Jesus lærer oss at hvis Gud Faderen gir noen til Sønnen, så vil vedkommende garantert komme til frelse.

Folkemengden i Johannes 6 var kanskje kjødelige og fulle av vantro.
Men Jesus forsikrer oss om at de utvalgte vil komme til ham,
de utvalgte vil tro på ham, og de utvalgte vil stole på ham for frelse.

Spørsmål: Finnes det i det hele tatt mennesker som kan «velge Jesus» av seg selv?
Hold en finger på vers 37 mens du finner frem vers 44.

I vers 37 sier Jesus, «Alle dem som Faderen gir Meg, kommer til Meg». Og i vers 44 fortsetter han med å si, «Ingen kan komme til Meg uten at Faderen, som har sendt Meg, drar ham.»

Dette betyr ikke at Gud drar de utvalgte sparkende og skrikende til himmelen imot deres viljer. Men «Villig kommer ditt folk på din allmektige dag» leser vi i Salme 110.
Gud virker i de utvalgte så de frivillig og med glede kommer til Jesus i tro.

Alle de Gud kaller – de kommer til tro;
Og alle dere her i dag som har kommet til tro – dere tror fordi dere er kalt.

Takk og lov for at Gud kaller oss. For uten at Gud kaller oss med sitt virksomme kall – så er det ikke én eneste en av oss som søker Gud. For, «De har alle bøyd av», sier Paulus i Romerne 3. «Alle sammen er de blitt fordervet». Dette gjør utvelgelsen til en absolutt nødvendighet for frelse.
Hvis vi ser tilbake på vers 37, så snakker Jesus om spesiell gruppe.
Denne gruppen består av «alle dem som Faderen gir meg.»

Det er dette Paulus tenker på i Efeserne 1, når han bryter ut i lovprisning over at Gud Faderen har utvalgt oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt.
Samtidig understreker Paulus om og om igjen at dette IKKE er en grunn til å rose seg. Tvert imot!

Guds suverene utvelgelse viser oss at frelsen fullt og helt er av Gud. Fra begynnelsen til enden: Frelsen er av HERREN. «Det eneste vi har bidratt med når det kommer til vår egen frelse – det er synden som gjorde den nødvendig.» Det sa Jonathan Edwards.

Dette bør virke en oppriktig, hjertefølt ydmykhet i oss.
Hør på Octavius Winslow som forklarer det krystall-klart:

«I forutbestemmelsen ser vi Guds evige kjærlighet til, og hans frie valg av, hans folk, til å være hans spesielle og unike skatt. Finnes det da noen doktrine som uttømmer, ydmyker, og derfor helliggjør, mer enn forutbestemmelsen? Den legger øksen ved roten av all menneskelig ros og stolthet. I lys av denne sannheten, så vil den mest hellige troende innse at det ikke er noe forskjell mellom ham og den mest avskyelige synderen som kryper rundt på denne jorden, annet enn hva Guds suverene nåde har gjort.»

Dette er utrolig viktig for Paulus å understreke. Før vi fortsetter i Johannes 6 så jeg vil bare minne oss om noen vers 1 Kor 1 – bare for å være sikker på at vi har forstått dette. Dere trenger ikke å slå det opp, men jeg leser fra kapt.1 vers 26.

V.26: «For se på dere kall, søsken, at ikke mange vise i det menneskelige, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt.
V27: «Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme.
Og Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme.
V28: «Og det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, og det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting,»
V.29: «for at ingen skapning skal rose seg for Ham.
V.30: «Men det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, …»
V.31: «for at, som det står skrevet: Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.»

Slik var det med de første disiplene, slik var det med Korinter-menigheten, og slik er det med oss. Han forutså alle dine svakheter, all din dårskap, alle dine feiltrinn og alle dine groveste synder; Likevel var hans hjerte fiksert på deg – likevel var ditt navn fra evig skrevet i hans håndflate; likevel utvalgte han deg i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt. Og det var ingenting du hadde gjort for å fortjene det.

Det er «av Ham» at vi er i Kristus Jesus, slik at den som roser seg skal rose seg i Herren. Dette bør få oss alle til å falle ned i tilbedelse, og utrope:
«Til Gud alene være æren!»
Tilbake til Johannes 6:37: «Alle dem som Faderen gir meg, kommer til Meg.»

Her er det en ting som er viktig å observere ang utvelgelsen.
Dette er et viktig poeng, så prøv å følg nøye med:

à à à FRITALE & STILLE SPØRSMÅL à à à
Veldig ofte så tenker vi på oss selv som mottakerne av Guds utvelgelse.
Men som vi ser i Johannes 6:37 så er det Kristus som er den primære mottakeren.
De utvalgte er, «alle dem som Faderen gir Meg.»

Kanskje noen av dere husker historien 1 Mosebok 24? à à à FRITALE à à à
Det er en av Bibelens mest rørende historier. Det er historien om når Abraham sender en av tjenerne sine til hjemlandet sitt for å finne en brud til sin sønn Isak.

Det er historien om en Far som søker ut en helt bestemt brud for sin eneste sønn.
Og dette reflekterer kjærligheten til Gud Faderen, som ut av verden sikrer en brud for sin Enbårne og elskede Sønn. Ofte synger vi «Jesus det eneste: «Han er min brudg …»

På slutten av historien i 1 Mos 24 leser vi at Isak tok Rebekka til ekte, og at han elsket henne. Slik er det også med Jesus og Kirken. Faderen har fra all evighet gitt et folk til Sønnen – et folk til å være hans elskede brud. Og med iver venter vi på denne dagen, «Lammets bryllupsmåltid», da ekteskapet skal konsumeres i evig kjærlighet.

Det er ikke bare i Johannes 6 at vi leser om «Alle dem som Faderen gir Meg».
For eksempel, kanskje noen av dere har studert Jesu øverste prestelige bønn i Johannes 17? Fantastisk passasje.

I så fall har du kanskje oppdaget at dette utrykket, «de som du har gitt meg»,
dukker opp hele fem ganger bare i denne passasjen alene.

Her får vi et innblikk i Jesu rolle som vår forbeder. Jesus ber for sine egne, og han ber om at de skal bevares. Vår «bevarelse» er et stort tema i Jesu øverste prestelige bønn. Og det er utrolig mye å si om denne teksten, noe vi skal komme tilbake til i mer detalj når vi kommer til kapt.17 i preken-serien.

Men se med meg kort bare for å få et overblikk av hvordan Jesus om og om igjen refererer til «de som du har gitt Meg». Johannes 17:

V.1-2, «Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham».
V-6, «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden.
De var dine, og du ga meg dem».

V.9-10, «Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg,
for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem.»

V.24, «Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.»

På grunn av tidsmangel kan vi ikke gå dypere inn i denne teksten, men jeg vil oppmuntre dere til å studere den mer på egenhånd. Men det gir oss et innblikk i hvordan Jesus går i forbønn for Guds utvalgte.

Og ut ifra en rekke Bibel-tekster vet vi at Jesus kontinuerlig går i forbønn for oss i himmelen, slik som han gjorde for disiplene på jorden. Når Satan gjorde krav på Peter så gikk Jesus i forbønn for ham. Han ba om at hans tro ikke måtte svikte.

Og dette er en av grunnene til at de utvalgte aldri kan miste sin frelse. Som det står i Hebreerne 7:25 «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.»

Oppsummert, så ser vi at Jesus kom til jorden for å frelse dem som Faderen hadde gitt ham. Faderen har fra evighet «gitt» en brud til sin Sønn – og Sønnen har fullt og helt tatt på seg oppdraget av å frelse henne – og alt det innebærer. For Brudgommens vilje er at vi skal være der han er – og at vi skal få se hans herlighet.

Hvis du er frelst – så er du en kjærlighets-gave fra Faderen til Sønnen.
Det at Faderen har «gitt» deg til Sønnen henger uadskillelig sammen med at du aldri kan miste frelsen. En gave som gitt fra Faderens allmektige hånd til Sønnens allmektige omsorg – den kan aldri «mistes».

Martin Luther sa.. «Den som Gud gir nåde til å komme til Kristus nyter et enormt privilegium som gjør at han kan juble og si: «Faderen har gitt meg til Kristus!»

Jeg syntes dette er helt utrolig å tenke på: «Faderen har gitt meg til Kristus».
Dette hjelper oss å se herligheten av hva det faktisk betyr å være en kristen.

Dette er noe som bør føre til at vi ser på kirken og andre kristne med helt andre øyne.
Når denne menigheten samles, så er ikke dette bare en av mange menneskelige institusjoner, der vi samles om kake, kaffe og for en trivelig sosial sammenkomst.
Nei. Det er faktisk samlingen av dem som fra evighet av er utvalgt av Gud til å være folket og flokken og bruden til hans elskede Sønn.

JESUS MISTER INGEN

«Alle dem som Faderen gir meg, kommer til Meg», sier Jesus. Og i andre halvdel av verset fortsetter han: «Hver den som kommer til Meg, skal jeg aldri støte ut».

Denne uttalelsen er definitiv. Vil Jesus noen gang støte ut en som faktisk har kommet til ham i tro? Hvis jeg skulle oversatt direkte fra gresken ville det blitt:
«Aldri, nei, aldri!».

Et eksempel på dette er igjen Simon Peter.
Han fornektet Jesus tre ganger, og til og med forbannet han navnet til sin Herre.
Hvis det var slik at Peter kunne mistet sin frelse, så hadde han mistet den..

Men Jesus har lovet å «aldri støte» oss ut. For den som han forut har bestemt, dem har han også kalt. Og dem Han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem Han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort. Skriften kunne ikke vert mer tydelig: Frelsens gylne lenke kan aldri brytes.

La oss lese vers 38—39 for å se hvordan Jesus fortsetter å underbygge dette poenget,

«For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.»

Videre fortsetter han med å forklare nøyaktig HVA Faderens vilje er:
«Og dette er Faderens vilje som sendte Meg: At av alt det Han har gitt Meg, skal jeg ikke miste noe, men Jeg skal oppreise det på den siste dag.»

Jesus sier at han ikke skal miste så mye som et støvkorn av alt det som Faderen har gitt Ham. Hver eneste en, fra den miste til den største, skal oppreises i herlighet på den siste dagen. Jesus garanterer det.

«For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg», erklærer Jesus.
Og Faderens vilje er at han ikke skal miste noen av dem som han har gitt ham.
Dette er Guds absolutte og virkekraftige vilje,
Som alltid utføres, og som alltid oppfylles.

FRITALE: For ca. 1,5år siden giftet jeg meg med min kjære brud, Marion.
Og til min store fortvilelse så skjer det regelmessig at jeg feiler henne.
Og som Sønn hender det også at jeg feiler i å gjøre mine foreldres vilje.

Men la meg spørre deg dette spørsmålet: Hva med Jesus? (x2!)
Kan Jesus kan feile i å gjøre Faderens vilje? Kan Jesus skuffe Faderens forventninger?
Kan Guds evige Sønn mislykkes i å frelse bruden som Faderen har gitt ham?

Overhode ikke. Dette strider fullstendig med hans natur.
Gud Sønnen kan aldri være ulydig mot Gud Faderen.

Men hvis vi sier at Guds utvalgte kan falle fra og gå fortapt, så er det nøyaktig dette vi sier. Ut ifra denne teksten, så kan vi si, at hvis bare et lite får av Jesu flokk skulle mangle på oppstandelses-dagen, Så har Jesus feilet i å gjøre Faderens vilje, og Sønnens himmelske oppdrag er i teorien en fiasko.

Synes du det er for radikalt å si det slik? Se på teksten! V.38-39.

Hvis vi kan miste frelsen, så ikke evangeliets løfter troverdige,
Og Bibelen er i teorien en løgn. Hvis bare en av Faderens utvalgte hadde gått til grunne, så kunne alle gjort det; Hvis bare et av en av sauene til Jesus kunne gått fortapt, så kunne de alle gått fortapt. Og akkurat det hadde vert tilfellet hvis vi det var opp til oss å forbli frelst.

Jeg er fullt og helt enig med Spurgeon som sier følgende: «Jeg vil verken tro eller forkynne et evangelium som frelser meg i dag og forkaster meg i morgen, -et evangelium som plasserer meg i Kristi familie den ene timen, og gjør meg til et djevelens barn i den neste, -et evangelium som først gjør meg rettferdig, og som deretter gjør meg fordømmelig, -et evangelium som først frikjenner meg, og deretter kaster meg i helvete. Et slikt evangelium er avskyelig selv for fornuften, og enda mer er det en motsetning til alt vi vet om vår Guds natur og vilje.» (Kort Pause).

Takk og lov for at Bibelens evangelium er helt annerledes.
Slå opp sammen med meg til Johannes 10:27-29,

«Mine sauer hører Min røst, og Jeg kjenner dem, og de følger Meg.
Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd. Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd.»

La dette synke inn, kjære søsken.
Den samme Jesus som holder oppe universet ved sin krafts ord, han holder sin allmektige hånd om deg, og det er ingen verdens ting som kan rive deg ut.

Som vi har poengtert tidligere: Hvis du er frelst så er du en kjærlighets-gave fra Faderen til Sønnen, og du vil aldri i evighet gå fortapt, understreker Jesus.

Når ditt grep er svakt i å holde om Jesus, noe det ofte er for oss Kristne (gi eks), så vit dette. Vit at både Sønnen og Faderen holder sine allmektige hender rundt deg. Selv om vi er svake i å holde fast i vår Frelser, så er vår Frelser mektig til å holde fast i oss!

Du, kjære troende, du er like trygg i din frelse som Jesus er trofast til faderens vilje (x2!). Og Jesus vil alltid fullføre Faderens vilje i å bringe både deg, og alle Guds utvalgte, til evig herlighet. Jesus sier at han «skal» oppreise hver enkelt av dem.

HVER DEN SOM SER SØNNEN OG TROR

Kanskje noen av dere har opplevd å tvile på deres utvelgelse. Hvordan kan vi vite at vi virkelig tilhører Jesus – at vi virkelig er gitt ham av faderen fra evighet av?

I Johannes 6 hjelper Jesus oss å se de fra to perspektiver – det menneskelige og det gudommelige. Vi vet at Gud har bestemt et visst folk til frelse. Sett fra perspektivet av evigheten, så er dette de som Faderen har gitt til sin Sønn, dvs. de utvalgte.

Men sett fra perspektivet av tid og rom, så sier Jesus at det er: «hver den som ser Sønnen og tror på Ham». Se sammen med meg i vers 40:

«Og dette er Hans vilje som har sendt Meg: At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»

De som «ser Sønnen og tror på Ham» er den samme gruppen av mennesker som er «gitt av Faderen». Husk vers 36, «Alle dem som Faderen gir Meg, kommer til Meg».
De som kommer til Sønnen i tro – det er akkurat de samme som fra evighet av er gitt ham av Faderen.

Så hvordan kan du vite at Gud har utvalgt deg fra før verdens grunnvoll ble lagt?
Calvin svarer enkelt: «Ved å tro på Jesus Kristus»!

For, «Dette er hans vilje som har sendt Meg», sier Jesus.
«At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv.

Jødene vi leser om i Johannes 6 hadde sett Sønnen, men likevel trodde de ikke.
I slutten av kapittelet leser vi om hvordan de sluttet og følge ham fordi sannheten ble «for hard tale» for dem.

Kanskje dette beskriver deg? Kanskje du går i kirken hver søndag, uten å kjenne Gud? Kanskje du har kommet til Jesus primært for materielle goder slik som folkemengden i teksten? Eller kanskje du har kommet til Jesus fordi det er det som er forventet av deg?

Med Paulus vil jeg oppmuntre deg til å ransake deg selv for å se om du er i troen.

Har du opplevd å kjenne den enorme tyngden av dine personlige synder?
Har du oppdaget at du er fullstendig ute av stand til å frelse deg selv? Har du hørt om Kristus, stolt på Kristus, grepet hold om Kristus, ikledd deg Kristus, og lent all din vekt på Kristus for frelse?

I så fall, så har du kommet til Livets brød og din sjel vil aldri mer sulte eller tørste.
Men hvis du sitter her i dag, og du er i tvil om dette gjelder deg, så vil jeg at du skal forestill deg et oppreist kors som står foran hele menneskeheten (FRITALE).

På dette korset står det skrevet med evangeliets bokstaver:

«Dette er hans vilje som har sendt Meg:
At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv.»

Dette Korset er den eneste døren til tilgivelse og oppstandelse.
Og hvis du går igjennom denne døren, troende på Jesus,
så kan du se deg tilbake og se inngravert på den andre siden:

«Dette er Faderens vilje som sendte Meg:
At av alt det Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe».

Han skal bevare deg gjennom hele dette livet,
Han skal reise deg opp på den siste dag,
Og du skal for evig stråle som solen i din Fars rike.

La meg avslutte med ordene til Paulus i Romerne 8:38-39:
«For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.»