0:01

Du hører på Fastighetsprinsen med Carl-Erik Daniel Øberg-Halli.

0:06

I denne podden får du følge med på eiendomsindustrer fra Sverige og Norge, når de deler sine erfaringer og tips med oss nytterne.

0:14

Gjestene er alt fra småbarnsforeldre med sin første enhet til de mer etablerte haiene. God fornøyelse.

0:23

Hjertelig velkommen til Kaja Strøm Haakonsen.

0:27

Tusen takk. I kyrkans bimisjon. Det er jo ikke kanskje den vanligste gjesten, om man ser på dem jeg har hatt tidligere.

0:38

Men kanskje den, i min bok, en av de mest interessante i alle fall.

0:42

For å introdusere deg, du jobber jo på eiendomsamtidning, du er eiendomschef i kyrkans bimisjon.

0:47

Jeg er litt nyfiken på at vi skal gå ned og spille igjen i ert jobb, og hvordan vi skiller ut fra de tradisjonelle eiendomsaktørene,

0:59

som vi i vanligere fall prater med, og hva vi kan lyfte frem, som forhåpentligvis de kan ta med seg fra denne episoden.

1:06

Kan du innlede litt og berete om deg selv?

1:08

Det kan jeg gjøre. Jeg er jurist av fag, og har jobbet de første årene i min karriere som eiendomsadvokat,

1:15

med også eiendomsmøgling og forretningsførsel, og mye eiendomsjuss.

1:19

Jeg startet nok litt tilfeldig.

1:22

Min drøm da jeg begynte å stå der juss, var å jobbe i en ideell organisasjon.

1:27

Jeg var med menneskerettigheter, eller ute i FN.

1:30

Jeg hadde store ambisjoner som ungdom, for at jeg skulle påvirke verden til å bli et bedre sted.

1:37

Så ble jeg deiendom.

1:39

Etter en del år i advokatsbransjen, og hadde fått to barn,

1:44

så dukket det opp en jobbmulighet i Boligbyg, Oslo kommune.

1:50

Er det å forvalte Oslo kommunes boliger?

1:55

Boligbyg er Oslo KF.

1:57

Det er et kommunalt foretak som forvalter rundt 11 000 kommunale boliger,

2:02

til mennesker som får vedtak fra bydelene om at de har rett på en kommunal bolig.

2:08

Det er personer som av ulike årsaker trenger bistand,

2:12

i enten kortvarige perioder, eller over lengre tid.

2:15

På det tidspunktet hadde jeg begynt å se meg rundt etter å studere noe annet.

2:20

Studere eiendomsutvikling, arkitektur,

2:24

litt mer fysisk, litt mindre juss.

2:27

Ønsket å få litt mer praktisk tildeling til ting.

2:31

Da den jobben dukket opp, og det var et tverrefaglig miljø,

2:36

i en juridisk avdeling,

2:38

men i et miljø med ingeniører, driftteknikere, forvaltere, økonomer,

2:44

som alle fag på ett sted,

2:46

da kjente jeg at dette visste jeg ikke at fantes.

2:49

Men det var jo veldig perfekt.

2:51

Det var det jeg ønsket meg.

2:53

Jeg startet da høsten 2017,

2:56

og så gikk det et par uker,

2:58

da fikk jeg varsel i Boligkjøpssaken,

3:00

som var en stor skandale i Oslo kommune,

3:03

og endte opp med å jobbe utelukkende med det,

3:06

et par år, med verdisikring,

3:08

etter den skandalen. Den skandalen har du ikke fått med deg?

3:13

Nei, det var tre fredager på rad,

3:17

så var vi hovedoppslag i dagens næringsliv,

3:20

og de pågår jo egentlig fortsatt,

3:22

men det har jo ført til domfels i korrupsjonen.

3:27

Min rolle i det var i utgangspunktet

3:29

å koordinere verdisikring,

3:31

med overtagelse, tinglysning,

3:34

opprydning i grunnbok, erstatningskrav.

3:38

Så er mye etter hvert håndtert av kommunadvokaten.

3:42

Men etter en liten stund,

3:44

for da mistet jo Boligbyen fullmaktene til kjøp,

3:49

og det var et veldig stort problem,

3:51

for man hadde et enormt behov for flere kommunale boliger.

3:54

Og det var litt av grunnen til at

3:56

noen av kjøpsprosessene hadde gått litt fort.

4:00

Men da jobbet vi jo med

4:03

hvordan vi skal få tilbake fullmaktene fra bystyret

4:05

til å begynne å kjøpe kommunale boliger igjen,

4:08

for det må vi jo gjøre.

4:10

Det var en veldig spennende prosess,

4:12

og jeg er veldig takknemlig for alt jeg lærte i den prosessen,

4:14

og all tilliten jeg fikk.

4:16

Veldig godt samarbeid på tvers i Oslo kommune,

4:19

både mellom ulike etater og kommunale foretak

4:22

og byrådsavdelinger. Og så kom vi ganske raskt på beina igjen,

4:25

med helt nye ansatte,

4:28

nye rutiner og ny fullmakt fra bystyret.

4:32

Og da fikk jeg rollen som leder av den avdelingen,

4:35

eller den seksjonen.

4:37

Og når vi hadde bygget dette

4:39

og fått det ordentlig på beina,

4:41

så kom det en henvendelse

4:43

om denne stillingen som eiendomsdirektør

4:45

i kyrkens bymisjon.

4:47

Da var jeg egentlig ikke klar til å forlate Boligbyg,

4:51

med en litt følsom nyfødt baby,

4:54

som jeg hadde lyst til å følge litt på veien.

4:56

Men etter noen gode samtaler,

4:58

så ble jeg overbevist om at

5:00

ved å jobbe som eiendomsdirektør i kyrkens bymisjon,

5:02

så kunne jeg gjøre enda mer

5:04

for at mennesker som trenger hjelp.

5:07

Fikk du komme tilbake litt til studenten i deg selv,

5:09

som hadde lyst til å lede verden,

5:11

eller bidra til en bedre plass?

5:13

Ja, jeg følte på en måte at ringen ble litt sluttet.

5:16

Selv om det nok var, jeg hadde nok en tanke om at det var Røde Kors

5:19

jeg skulle til. Den gangen jeg var student,

5:21

var søsteren min jobbet i Røde Kors.

5:23

Men i kyrkens bymisjon,

5:25

vi samarbeider jo med Røde Kors på mange prosjekter,

5:27

og får til veldig mye bra.

5:31

I kyrkens bymisjon jobber vi i Norge,

5:34

mens Røde Kors får til veldig mye bra i Norge,

5:37

men også internasjonalt. Det er jo litt annerledes.

5:39

Men ja, virkelig.

5:41

Ringen ble sluttet.

5:45

Det var bra. Jeg har jo ikke,

5:48

og sikkert mine lystnere også,

5:50

har jo ikke så superstor kjennedom,

5:53

kanskje, om kyrkens bymisjon.

5:55

Kan du berette litt grovt om hva kyrkens bymisjon er?

6:00

Det kan jeg gjøre. Kyrkens bymisjon er en livsinsåpen, ideell stiftelse.

6:07

Så vi har ansatte fra alle religioner og kulturer,

6:12

som også bidrar til mennesker,

6:16

uavhengig av religion og livssinn.

6:19

Det høres jo veldig kristent ut i navnet.

6:22

Det springer jo for så vidt ut fra kyrka.

6:25

Men jeg liker å minne om at ordet bymisjon,

6:29

kan vi heller tenke mission, som i oppdrag.

6:32

Oppdraget vårt er at vi skal avdekke, påvirke og lindre.

6:38

Vi avdekker områder i samfunnet hvor mennesker trenger vår hjelp,

6:45

og vi lindrer i det akutte og vedvarende behovet,

6:50

samtidig som vi prøver i stor grad å påvirke samfunnet,

6:53

både med holdningsskapende kampanjer,

6:55

og i stor grad politisk og systematisk påvirkning på systemet.

7:03

Alt fra rettshjelpsbistanden, hvor man påvirker enkeltsaker,

7:07

men også politiske høringer og oppslag i media.

7:11

Vi prøver å være en stemme for de svakeste i samfunnet vårt.

7:15

Og det har vi fått til.

7:17

Kyrkesbymisjon blant annet gjorde veldig mye for homokampen allerede på 80-tallet,

7:21

og fått store endringer til mennesker som har sittet uberettiget i fengsel,

7:28

til mennesker som ikke har fått nødvendig og lovpålagt helsehjelp.

7:32

Så vi får til endringer også.

7:34

Det er veldig skjønt å jobbe i en sånn organisasjon som gjør mye godt.

7:38

Veldig. Veldig stolt av arbeidet min.

7:41

Min hypotes i alle fall for denne samtalen,

7:44

har jo vært at ni sitter på en veldig verdifull informasjon eller kunnskap.

7:48

Og om man ser på hvor EU, til eksempel med EU-taksonomien,

7:55

styrer veldig målriktet inn mot brun til grøn,

8:01

på miljøsiden.

8:03

Men S-et i ESG står for social bærekraft,

8:08

og der er det jo også flere fastighetsaktører som begynner å

8:17

være mye mer tydelige på at de rikter inn seg på å ta et stort ansvar der også.

8:23

Det er jo deret ansvar.

8:26

Eller det er det som er hele kyrkens bymissionsmissjon.

8:31

Og i og med at vi sitter her og prater om eiendom,

8:35

så er det noe som ni ser at ni knyter sammen eiendomsbiten

8:42

med eren sosiale bærekraftsmission også?

8:46

Eller hvordan er det at dere ser det?

8:50

Ja, og det er jo mange elementer i hvordan vi kan være med å påvirke.

8:54

For å begynne med det veldig konkrete, så er det jo sånn at

8:58

veldig mange av de virksomhetene vi driver, og tiltakene vi driver,

9:02

krever jo at det er et tak over hodet.

9:05

Akutt overnatting er et eksempel.

9:09

Møtesteder, kaféer og samtalearener krever i hvert fall i Norge

9:16

stort sett at man må ha både hus med tak og vegger.

9:20

Og sånn sett så er jo eiendomsporteføljen vår

9:23

trettlagt for det behovet vi har for å drive de formalsrettede aktiviteterne.

9:27

Og vi har en portefølje på rundt 100 000 kvadratmeter

9:31

spredt fra Trøndelag og ned til Kristiansand.

9:34

Hva er det for type av eiendommer som vi sitter på?

9:37

De største eiendommene våre er jo institusjonseiendommer,

9:41

altså sykehjem, husinstitusjoner.

9:44

Det er jo bygget hvor vi leverer en tjeneste til det offentlige

9:48

som har vært konkurransutsatt.

9:50

Hvor vi har vunnet et anbud og leverer en tjenestyting,

9:53

enten det er på sykehjem eller husinstitusjon,

9:56

eller institusjoner for psykisk uhelse.

9:59

Og vi har utrolig dyktig personell innen miljøterapi,

10:04

psykologer, leger, rett og slett mennesker som gir omsorg.

10:09

Det er mange krav til de eiendommene,

10:13

særlig knyttet til brannsikkerhet, universell utforming,

10:16

lydisolering mellom samtaler om hvor pasienter snakker med

10:20

dine psykologer. Det er mange sånne utfordringer vi jobber med i det daglige

10:24

for å modernisere. Eldste institusjonsbygget vårt er 100 år gammelt,

10:29

så det er mye å ta tak i.

10:33

Vi har også helt moderne bygg, så det er et stort spenn.

10:36

Og så har vi helt nedi små hytter.

10:38

Vi har en hytte som vi har fått i gave,

10:42

hvor brukere fra et av våre møtesteder som lever i rus og uhelse,

10:50

ikke har muligheten til å dra på ferie,

10:53

får være med videre.

10:56

De har dugnad og hjelper til å skape sitt sted,

11:00

og da får de lov til å ha sitt feriested.

11:03

Så fint. Sosialt og hyggelig med grilling på kvelden,

11:06

tur på strandene og sånne ting.

11:09

Så det er et veldig stort spenn.

11:11

Men mitt ansvar som gåreier er jo å ta tak i

11:15

å kjøpe det på ferie.

11:17

Først må jeg ta tak i at det ennå er en god idé

11:20

å kjøpe det på ferie. Det er mye bedre å ta tak i at du kjøper det på ferie

11:23

Men mitt ansvar som gåreier er jo viktig

11:27

og noe vi gjør uavhengig av størrelse,

11:32

og de gjør det ganske komplisert.

11:34

Det vil jeg si.

11:36

Hvor mener du det blir komplisert?

11:38

Det er så stort spenn i typebruk,

11:42

fra steder hvor det er overnatting på lang sikt,

11:45

hvor folk blir kjent med rømningsleier og brandrutiner,

11:48

til bygge hvor folk overnatter kanskje bare en natt.

11:52

Vi har mye gamle bygg,

11:54

noe er spinklet.

11:56

Vi har personer med ulike behov

12:00

som gjør at de trenger litt konkret oppfølging

12:02

knyttet til det å for eksempel ikke blokkere en rømningsvei.

12:05

Så for meg som gåreier er det mye ansvar.

12:10

Og så er det klart at vi har en gammel portefølje.

12:13

Snittalderen i porteføljen vår er over 70 år,

12:16

og vi har et stort vedlikeholdsetterslep.

12:18

Det å få meg å bruke penger på å investere og vedlikeholde,

12:23

det gir ikke nødvendigvis en uekt inntekt.

12:26

Jeg kan ikke skru opp leieprisene til våre virksomheter,

12:29

selv om jeg investerer eller vedlikeholder.

12:32

Hvor ser man på ...

12:34

For ni driver verksamheten som drives i byggen som ni eier,

12:39

og ni eier byggene for å kunne drive av verksamheten.

12:42

Til skillnad mot kanskje en tradisjonell eiendomssektør

12:46

som er kreativ med å finne på lukrative businessmodeller

12:50

som man kan stoppe inn i sine eiendommer for å få økad gilt.

12:55

Absolutt. Utifrån ditt perspektiv,

13:00

du sitter jo på både stoler, eller har både hattene på deg.

13:06

Hvor manøvrerer du i den veien?

13:10

Dette er kanskje noe av det mest krevende vi gjør,

13:13

for vi har selvfølgelig masse lovpålagt som vi må gjøre,

13:18

og som koster mye penger.

13:20

Det er ikke noe vi kan utsette.

13:22

Vi har hatt en ganske stor opprydning både på el og brand

13:26

de siste tre årene.

13:28

Det er klart, det må vi.

13:30

HMS kommer først. HMS er lovkrav, forskningskrav.

13:33

Men det er jo mange ganger vi ønsker å øke tilstanden,

13:38

også fordi vi ønsker bedre universell utforming

13:41

eller verdighet på bygdene.

13:43

Hvis vi hadde økt opp husleien veldig,

13:48

så kunne vi fått det ganske mye i en portefølje

13:51

hvis vi hadde vært en kommersiell aktør.

13:53

Men hos oss vet vi at vi ikke kan gjøre alt vi tenker vi burde ha gjort,

13:58

fordi det vil øke behovet vårt for en øk inntekt på en vendom,

14:02

som igjen belaster en virksomhet.

14:04

Vi har jo leiekontrakter internt fra eiendomsavdelingen til virksomhetene.

14:09

Vi vet jo ikke en ny eiendomsstrategi i 2022,

14:12

et halvt år etter at jeg startet,

14:14

som sier at vi skal ha en bærekraftig eiendomsforvaltning,

14:18

og vi skal sikre inntekter til eiendomsavdelingen,

14:21

slik at vi kan drive verdibevarende drift over det likehold,

14:26

og utvikling. Men med det ettersleppet som vi har på veldig mye av det gamle,

14:30

og alle de nye kravene som kommer,

14:33

så må vi nok gjøre noen tiltak.

14:37

Vi jobber med porteføljeutvikling nå,

14:40

for å se om det er noe vi kan selge,

14:42

eller kjøpe noe som er bedre egnet, mer arealeffektivt.

14:45

Kanskje en annen lokasjon som er litt billigere,

14:48

rent geografisk.

14:50

Kan flere av virksomhetene våre slå seg sammen,

14:53

og bo i samme hus?

14:55

Så vi må gjøre en del sånne grep for å spare.

14:59

Det tror jeg alle aktører kjenner seg igjen i,

15:02

med de byggekostnadene som har vært de siste årene,

15:05

og alle kravene som kommer, knyttet seg litt til miljøet.

15:08

Hvor resonerer ni med det her med,

15:10

ni eier jo mange bygg,

15:12

eller eier ni alle bygg som ni er i?

15:14

Eller leier ni en del også?

15:16

Vi eier ca. 100 000, og leier ca. 36 000.

15:20

Og noen ganger så er det jo hensiktsmessig å leie,

15:24

fordi vi har korte horisonter,

15:26

eller behov for noe helt spesielt,

15:29

som ikke vi har klart å fremskaffe selv.

15:32

Vi har også leieforhold i en del tilfeller.

15:36

Vi har også samarbeidsavtaler,

15:38

knyttet til en tjenestutvikling.

15:41

Det er ikke sånn at vi kommer til å komme

15:43

på et nullnivå på innleie,

15:45

men vi ønsker jo selvfølgelig

15:47

å se på reduksjon av innleie,

15:50

særlig kostnader, fremover,

15:53

for å sikre mer bærekraftig eiendomsforvaltning.

15:56

Vi har potensial, som jeg tror alle i bransjen har,

16:00

på arealeffektivisering.

16:02

Ja. Hvor jobber dere med det?

16:04

Jobber dere sammen med noen for å arealeffektivisere?

16:07

Ja. For det første gjør vi jo en kartlegging.

16:10

Vi fusionerte ti stiftelser,

16:13

ti kirkeinsbymisjonsstiftelser, i fjor.

16:16

Det er akkurat et år siden juridisk funksjon fanns det.

16:20

Jeg tror ikke det var så mange som visste det,

16:22

men det var tolv kirkeinsbymisjonsstiftelser,

16:25

hvor Oslo stiftelsen var den eldste.

16:27

Og så har vi ti sydligste,

16:29

fra Trøndelag og nedover. Vi fusionerte i 2023.

16:33

Det vi gjør nå er å prøve å jobbe med robuste virksomheter.

16:38

Prøve å se på hvilke virksomheter som har synergier,

16:41

faglig sett også, for å jobbe mer sammen.

16:44

Så prøver vi å ha gode dialoger med linjeavdelingene på

16:48

om det er noen av disse som vil ha nytt av

16:51

å være samlokalisert.

16:53

Eller dele på både ressurser og arealer

16:56

på en hensiktsmessig måte.

16:58

Det er en lang kartleggingsprosess.

17:00

Men sitter du som ansvarig over eiendomsportføljen

17:03

veldig hands-on i det?

17:08

Er det en stor påverkan til hvordan det skal bli?

17:13

Altså for å få effektivisert arealene,

17:16

for at det skal bli mer effektiv drift,

17:18

og rimeligere å spare kostnader på det?

17:21

Det ledergruppa og for så vidt styret

17:24

kirkeinsbymisjonen har gjort,

17:26

er å vedta en strategi med noen tydelige føringer

17:30

om hvilken retning vi skal gå.

17:33

Så jeg har vært veldig heldig å fått

17:35

omorganisere avdelingen i fjor.

17:38

Også har jeg fått rekruttert veldig mange flinke folk.

17:42

Så har jeg fått en større eiendomsforvaltningsavdeling

17:45

med dyktige eiendomsjefer.

17:47

Både eiendomsjefer som har hatt rolle

17:50

i kirkeinsbymisjonen, både i de tidligere,

17:52

eller noen av de andre stiftelsene,

17:54

men også i eiendomsavdelingen fra Gamle Oslo Stiftelsen,

17:58

som har fått nye roller. Og disse eiendomsjefene har fått et helhetlig ansvar

18:02

for sin portefølje, for å både,

18:04

særlig nå vi er jo fortsatt i en kartleggingsfase,

18:07

vil jeg si, men også da etablert samhandlingsmøter

18:11

med regionsledelsen i de ulike linjeavdelingene,

18:14

for å skape dialog og forståelse.

18:17

Så det første vi gjør er selvfølgelig å kartlegge de fysiske forutsetningene,

18:21

selve bygg, arealer, priser, lovlighet, HMS,

18:25

alle de tingene som må være på plass

18:27

fra eiendomsavdelingen sin side.

18:29

Og så gjør vi en veldig stor innsats i å forstå,

18:33

prøver hvertfall å forstå,

18:35

hva er denne virksomheten sitt behov,

18:38

hvilke tjenester leverer de,

18:40

hva er tilbakemeldingen fra brukerne,

18:42

fra de ansatte, fra ledelsen i linje,

18:46

for å forstå, er det bygget,

18:49

er det lokalet de har i dag egnet,

18:51

eller må vi gjøre noen tilpassninger,

18:53

eller er det bedre for de for eksempel å flytte

18:55

og finne noe annet? Så vi er i den kartleggingen nå.

18:58

Ja, ok. Men hvilke er de største utmåningene

19:00

når det gjelder fastighetsinvesteringer,

19:03

når man er en ideell virksomhet?

19:07

Jeg vil kanskje si finansiering.

19:10

Det dilemma med å ha interne virksomheter

19:15

som skal være de som betaler.

19:18

Eiendomsavdelingen kan jo ikke trylle frem penger

19:21

fra en eller annen skjult lomme.

19:25

Så vi er jo avhengig av å ha inntekter

19:27

i leierkontraktene våre for å dekke kostnadene våre.

19:30

Det er klart at jo mer vi må investere i FDVU,

19:35

jo mer går forvaltning, drift,

19:39

vedlikehold og utvikling.

19:42

Jo mer vi må bruke penger på det,

19:45

i tillegg til den høye renta

19:47

som har vært nå, så blir jo det en høyere kostnad for virksomhetene,

19:51

som igjen er avhengig av en finansiering

19:53

enten ved at man selger tjenester til det offentlige,

19:56

lovpålagte tjenester,

19:58

hvor det offentlige utlyser på anbud,

20:00

eller ved bidrag fra gaver.

20:05

Vi får jo en del gaver,

20:07

både fra bedrifter og privatpersoner,

20:09

men det vil vi jo at det skal gå til virksomheten,

20:11

at det skal til formålsrettet aktivitet.

20:13

Så vi bruker jo ikke gaver på å finansiere eiendom.

20:17

Hører om det er en del av tilretteleggningen

20:21

for at man skal kunne gjennomføre virksomheten?

20:24

Ja, men vi har jo heldigvis en del gode samarbeidspartnere,

20:28

så flere store eiendomselskaper

20:31

inngår jo partnerskapsavtaler med oss,

20:34

hvor de også i mange tilfeller

20:37

stiller lokaler til disposisjon

20:39

med en leiekontrakt ofte,

20:42

eller en samarbeidsavtale.

20:44

Et eksempel er jo Banen Nord eiendom.

20:47

Der har vi et samarbeid

20:49

på ulike lokasjoner rundt i landet,

20:52

hvor de har tilgjengelig areal,

20:54

og de har et behov.

20:56

Så har vi fått etablere oss,

20:58

hvor vi da stiller med en tjeneste,

21:01

som vi ser at menneskene i dette området trenger.

21:04

Når du sier at Banen Nord har et behov,

21:07

hva minner du med det? Et eksempel er jo på Oslo S.

21:11

Veldig mange mennesker oppholder seg på Oslo S,

21:13

fordi det er et sted de søker seg til,

21:17

for at de har ikke et annet sted å være.

21:19

Det er tak over hodet, det er varme,

21:22

det er mennesker.

21:24

Det kan være veldig mange ulike grunner,

21:27

og det kan også være mennesker

21:29

som du ikke nødvendigvis tenker at er.

21:32

Det er ikke nødvendigvis bostadsløse.

21:34

Et eksempel som har blitt fremist i media

21:38

for en stund tilbake, er en person som hadde mistet jobben,

21:41

ikke turt å fortelle det til sin ekte felle,

21:43

og dro da på Oslo S hver dag

21:46

og satt på Oslo S, før vedkommende dro tilbake til sin ekte felle

21:50

og latet som at man hadde vært på jobb.

21:54

Det er jo da ansatte på Oslo S

21:57

som går fra kirkens bevisjon,

21:59

som går rundt og fanger opp at

22:01

oi, dette er en person som har sittet her nå

22:03

hver dag i lang tid. De begynner kanskje med blikkontakt,

22:06

etter hvert kanskje man kan si hei,

22:08

og etter hvert så får man en historie.

22:10

Så man kan være med å romme og hjelpe og lindre.

22:18

Jeg vet jo også at dere har samarbeidspartner

22:20

blant andre store eiendomssektører

22:23

som anvender eller sperrer med dere

22:26

og dere kompetanse som dere har bygd opp.

22:28

Kan du berette litt om noen av disse samarbeidene?

22:30

Ja, ikke sant? For vi startet jo med det ene aspektet

22:33

i dette med sosial værekraft,

22:35

som var de veldig fysiske eiendomsportefølge aspektene

22:39

til våre virksomheter.

22:41

Men det vi også ser er at

22:43

vi har blitt en ganske attraktiv samarbeidspartner

22:45

for mange andre eiendomsutviklere,

22:47

fordi vi besitter en ganske stor kompetanse

22:50

på veldig mange av de utfordringene som er i samfunnet.

22:53

Og flere og flere eiendomssektører nå

22:55

ser jo at det er så mange som har satt seg på miljø,

22:58

det er så mange som har blitt flinke på miljø,

23:00

som har satt seg gode mål på miljø,

23:02

og gjort god tiltak på miljø,

23:04

at de ønsker i tillegg nå

23:06

å ha fokus på sosial værekraft.

23:08

Ikke bare miljømessig værekraft.

23:10

Og det er jo ikke alle som vet hva sosial værekraft er,

23:13

kan du forklare litt hva det innebærer?

23:15

Det finnes sikkert gode definisjoner på det,

23:18

som jeg ikke tar på strak arm,

23:20

men værekraftsforholdet til FN er jo delt inn i,

23:25

jeg husker ikke hvor mange det er,

23:27

det er mange værekraftsmål.

23:29

Noen av de værekraftsmålene går på de sosiale forholdene,

23:33

for eksempel utjevne forskjeller,

23:35

bekjempe fattigdom,

23:37

skape fellesskap.

23:39

Og de målene er jo kirkensprimer som gode på.

23:43

Så tiltak som vi har jobbet med i mange år,

23:47

har jo i stor grad vært rettet for,

23:49

aktivt for,

23:51

å jobbe mot de værekraftsmålene.

23:53

Bare at de ikke har vært konkretiserte av EU,

23:57

i taxonomin på det settet,

24:01

utan vi har jobbet med det.

24:03

For å forminske utjevne fellesskap,

24:06

og jobbe med noen som har det svårt.

24:08

Og den kompetansen,

24:10

sier nå eiendomsaktørene,

24:12

at ni er et stort kompetanssenter,

24:14

kanskje man kan kalle det,

24:16

og ni har god erfarenhet om hvordan man jobber med det,

24:18

og det ønsker de å flete inn i sine byutviklingsprosjekter.

24:25

Riktig.

24:27

Vi var så heldige å ha TV-aksjonen,

24:31

for litt over fem år siden,

24:33

og etter det så fikk vi etablere veldig mange tiltak rundt i landet.

24:37

For eksempel Skattkamera,

24:39

som er ikke bare en utlånssentral,

24:42

men også en aktivitetssenter,

24:45

det kan være en møteplass,

24:47

men også et sted hvor de arrangerer aktiviteter,

24:50

for å skape fellesskap,

24:52

og bekjempe utenforskap.

24:54

Og det er alt fra på løkka,

24:58

hvor de arrangerer løkkefotball,

25:00

etter skoletid, for de som ikke lenger har aks,

25:03

altså fra femteklasse oppover,

25:05

hvor du låner fotball,

25:07

på vinteren så låner de ut skøyter,

25:09

med skøyteis,

25:11

og det er måltid i forbindelse med aktivitetene.

25:15

Og disse type tiltakene,

25:19

vi har gjort veldig mye grundig måling og rapportering

25:24

på hvordan tiltakene har fungert,

25:26

etter TV-aksjonen.

25:28

Og det er jo fakta og kunnskap som vi nå beslitter,

25:31

som vi kan jobbe med videre for å finne ut

25:33

hva er det som ikke fungerer,

25:35

men også hva som fungerer, og veldig mye har fungeret.

25:37

Og det ser vi nå at bransjen kommer til oss

25:40

for å høre mer om.

25:42

Nabolagshus er jo et annet eksempel.

25:45

Hva er det for noe?

25:47

Det var et samarbeid med Færd,

25:49

da Ernsjøbyen gikk fra å skulle være bilpark,

25:55

med utsalget biler,

25:57

for det er ikke alle i podcasten din som bor i Oslo,

26:00

men et sted hvor veldig mange av de store bilselskapene

26:03

solgte bil.

26:05

Og gikk fra å være et sånt industriområde

26:09

til å skulle utvikle boliger.

26:12

Tusenvis av boliger som har blitt utviklet

26:14

på Jernsjø nå de siste årene.

26:16

Og Færd var jo en av de første,

26:18

som jeg har oppfattet til hvert fall,

26:20

som utviklet der.

26:22

Og et av byggene som de ikke kunne rive,

26:25

det var den gamle direktørboligen til Tideman.

26:28

Tideman. Tidemans fabrikker.

26:31

For det første oppstod et behov fra dem.

26:33

Hva skal vi bruke denne flotte, erverdige boligen til?

26:38

Og hva er det vi trenger i prosjektet?

26:41

Da ble det gjort en vurdering på at

26:43

dette er et nytt boligområde.

26:45

Det er ingen mennesker som har vokst opp her.

26:47

Det er ingen tilbakeflyttere som vil møte

26:49

de gamle skolekameratene sine med deres barn igjen,

26:52

sånn som man har mange andre boligsteder.

26:54

Så vi må finne en måte å bygge fellesskap.

26:57

Hvordan skal vi skape et godt bomiljø,

26:59

sånn at dette blir et attraktivt sted å bo?

27:01

Så for Færd som en boligutvikler,

27:04

men også et stort sosialt entreprenørskapshjerte,

27:09

de har jo selvfølgelig som boligutvikler

27:13

en tanke om hvordan skal dette fungere,

27:15

sånn at det blir attraktive boliger,

27:17

for at de skal kunne selge boliger.

27:19

Vi kunne meddele at det å skape et nabolagshus,

27:23

det vi utviklet sammen med de,

27:25

det har vi tro på. For da kan man skape et godt bomiljø.

27:28

Og det har laget en modell som kyrkensbymissjonen

27:31

nå bruker utover oss og andre steder.

27:34

Knyttet til hvordan det er beboerne i området

27:37

som er med og kommer med innspill.

27:40

De som jobber der er ungdommer fra området,

27:44

som får sin første arbeidskontrakt.

27:47

De får en CV med alt,

27:49

fra at de kan arrangere barnebursdager.

27:53

Det leies ut til selskapet.

27:55

Så har du 16-17-ringer som står for alt,

27:58

av pynting, servering av pølser og kake,

28:01

kanskje de til og med lager en konkurranse

28:03

eller en lek for barn, og foreldrene får litt mer hjelp til barnebursdagen.

28:08

Hvor jobber de fram at det var det her

28:11

de skulle anvende det her huset til?

28:13

Det er en veldig stor medvirkningsprosess og samarbeid.

28:16

Både ferd og kyrkens bymissjon og beboerne,

28:19

etter hvert som beboerne begynte å komme til,

28:22

har vært med å utvikle det. Det har også vært dialog med bydelen

28:25

og andre aktører i området.

28:28

Nå har det her huset blitt som et hjerte i bydelen.

28:32

Det er kjempepopulært.

28:34

Vi ser på finnannonsene for Ensked byen,

28:36

at nabolagshuset Petersborg er avbildet

28:39

i ANVær finnannonse.

28:41

Jeg har veldig troen på at dette har vært med

28:45

å skape et positivt liv, et positivt miljø

28:48

og ikke minst en attraktivitet

28:50

for alle gjennomsnittsaktørene som også etter ferd

28:53

har vært med å selge boliger i dette området.

28:59

Kan du dra frem mer eksempel på noen dialog

29:04

eller noen prosjekter som dere har jobbet sammen med

29:09

eller som dere har vært med å påverke

29:11

som et annet fastighetsbolag

29:13

som har utveklet i det her sosiale bærekraftsnamnet?

29:18

Absolutt.

29:20

Det var noe av det som jeg synes var

29:22

den største og mest gledelige overraskelsen

29:25

av å komme til kirken Spymerson.

29:29

Jeg husker jeg sa på jobbintervjuet

29:31

at det hadde vært noen hindringer

29:33

når man jobber i det offentlige.

29:35

Det hadde vært så gøy om jeg kunne ta opp telefonen

29:37

og ringe til Daniel i Obos og si

29:39

«Hei, vi har et behov».

29:41

Så sitter generalsekretær på intervjuet og sier

29:43

«Jeg hadde middag med Daniel i går».

29:45

Og da skjønte jeg bare «Oi!».

29:47

Så Obos er en veldig viktig samarbeidspartner for oss.

29:51

De har en visjon om å skape rom for alle

29:57

og at alle skal ha et godt sted å bo.

29:59

Så er det en del mennesker som trenger

30:01

tilrettelagt bolig.

30:03

Personen med rus og psykisk uhelse.

30:05

Så Obos har blant annet sponset oss

30:07

i stor grad på å jobbe med tiltak

30:10

knyttet til spesialtilpassede boliger.

30:13

Så det er noe vi setter stor pris på.

30:15

Også har vi god dialog med Obos samfunnsarena

30:19

som har blitt etablert nydelig.

30:22

Og særlig med dette med å kopiere opp

30:25

den suksesshistorien med nabolagshus.

30:27

Ikke at det skal bli likt som på NRK.

30:29

For de behovene vil være annerledes ulike steder.

30:32

Men vi kopierer metodikken

30:34

i hvordan vi skaper et nabolagshus

30:37

som fungerer for det konkrete geografiske stedet.

30:41

Så veldig spennende.

30:43

Blant annet i Kvernebyen har vi en dialog med Obos

30:46

om å etablere et nytt nabolagshus.

30:48

Og målet er jo å vokse det hele landet på dette.

30:51

For det ser vi at fungerer.

30:53

Å skape fellesskap. Skape bedre bomiljøer.

30:56

Og det er jo med på å redusere utenforskap

30:59

og andre følger av utenforskap

31:02

som er negative for samfunnet.

31:04

Og om man forsøker å flete inn det her

31:09

og redusere utenforskapet og eiendom

31:12

og hvordan man anvender eiendom.

31:14

Og utifrån Obos, Leferdts involvering i dette,

31:19

hva har de å vinne og samarbeide med dere

31:23

om just de her punktene?

31:26

Jeg tror det er mange aspekter i det.

31:28

Vi er veldig opptatt av at det å samarbeide med oss

31:30

skal være en gevinst for begge parter.

31:33

Veldig mange av samarbeidspartnerne våre,

31:36

også på de mer lavere nivåene,

31:38

hvor de ikke er konkrete eiendomsprosjekter vi samarbeider om,

31:42

snakker jo om et veldig engasjement blant de ansatte.

31:45

De ansatte synes at de har en arbeidsgiver som tar ansvar.

31:48

De setter pris på det.

31:50

Og blir mer engasjert i jobben sin.

31:53

Så det er det ene elementet.

31:55

Vi ser også at det øker attraktivitet.

31:58

Men de ser konkrete tiltakene der hvor vi er til stede.

32:01

Skaper vi en trygghet, et fellesskap, et miljø,

32:05

eller noe som en utlånssentral,

32:08

som gjør at menneskene som bor der får det bedre.

32:12

Og så er det jo dette siste elementet som jeg kommer på nå,

32:18

det er jo dette med sosial bærekraft.

32:20

At vi kan bruke, til nå har man brukt dette med at

32:25

vi er veldig gode på sosial bærekraft.

32:27

Litt sånn som man har gjort med grønnvasking.

32:30

Men det kommer jo også krav nå.

32:33

I taksonomien vil det komme.

32:35

Vi ser at på future built så er sosial bærekraft et større og større element.

32:41

Så det er jo også andre utenforliggende krav og forventninger

32:46

til det at vi stiller opp og hjelper til med å nå

32:49

FNs bærekraftsmål, ikke bare på klima,

32:52

men også de sosiale målene.

32:54

Og da er det et konkret eksempel som vi har tatt opp her med

32:59

en sosial plass som involverer dem som flytter inn

33:04

i de nye områdene og som kan være med der og jobbe

33:07

og skape en veldig bra miljø.

33:11

Absolutt. Og det er jo også utenfor egenhåndsbransjen

33:15

aktører som har gjort mye bra for bybildet.

33:20

Vestre for eksempel, Møbelfabrikken,

33:23

som en gang i tiden hadde et fokus på dette med at

33:27

benker i offentlig rom ikke burde ha disse midtskillene.

33:30

Det burde være vennlige, byvennlige, menneskevennlige møbler

33:34

som gjør at folk kan legge seg ned og hvile

33:37

uavhengig om det er fordi man trenger å bo på gata

33:40

eller om man har en sykdom som gjør at man trenger å hvile

33:43

mens man er på en bytur med familien sin.

33:46

Om du skulle plukke frem noen tips til andre eiendomsutveklere

33:55

eller investorer, hva tenker du at de skal ta med seg

34:01

fra deres tankegång rundt det her med sosial bærekraft?

34:06

Et av hovedmålene i FNs bærekraftsmål er at vi skal få til

34:12

disse bærekraftsmålene ved å samarbeide med andre.

34:15

Jeg vil tipse alle om å samarbeide med ideelle aktører,

34:20

enten det er Kirkens Bymuseum eller en av de andre gode ideelle

34:23

organisasjonene i Norge.

34:25

Både fordi vi har en kompetanse, men også fordi vi er tett på

34:29

menneskene og avdekker behov, og kan hjelpe til å komme noen

34:33

konkrete tips til det stedet hvor man er.

34:36

Behovene er forskjellige, avhengig om du er i Oslo på Tøyen

34:41

eller i Valdres, så er det ulike behov. Det er behov alle steder.

34:45

Så er det å tenke at sosial bærekraft lønner seg ikke bare

34:50

for oss som selskap, men for samfunnet.

34:53

Om man tenker at det her brinner jeg for, det her har jeg lyst til

34:58

å gjøre, tar man kontakt med Kirkens Bymuseum og

35:02

foreslår jeg har et prosjekt, eller jeg har dette området

35:06

som jeg har noe å tenke på, eller står helt på barbakke

35:11

og ønsker å ha litt innspill.

35:13

Ja, vi er veldig glad i at selskaper tar kontakt

35:16

og ønsker å samarbeide. Vi har jo valgt ut det

35:20

bærekraftsmålet konkret i vår strategi, at vi ønsker

35:23

å samarbeide for å nå mål. Og for meg som eiendomsdirektør

35:27

så er det ikke noe mål i seg selv å eie mest mulig eiendom.

35:30

Jeg ønsker bare å hjelpe til for at vi skaffer eiene

35:33

i lokaler for mest mulig formålsrettet aktivitet.

35:36

Så i den grad vi kan bidra med tjenestyrting

35:40

eller konsepter i andres lokaler, så synes vi det er

35:46

et spennende samarbeid.

35:49

Ja, superbra. Tusen takk for det her samtalet.

35:53

Det har vært veldig spennende, og som han sa innledningsvis

35:57

så har jeg alltid tenkt at man kan gjøre mye godt

36:01

med eiendom, og det er jo ny et tydelig bevis på

36:08

at både i egen organisasjon, men også at ni hjelper til

36:12

med samarbeidet med OBOS og med Ferd og med mange

36:16

med den kunnskapen som ni har, og at de og ni

36:21

tar med det inn i utviklingsprosjekter som skaper

36:25

gemenskap i de nye områdene.

36:29

Så takk så jette mye, Kaja, og jeg ønsker lykke til

36:33

videre med alle spennende prosjekter og involveringer

36:36

som ni har.

36:59

Teksting av Nicolai Winther