Selvkritikk, eller tendensen til å være opptatt av egne feil og mangler, kan være en sunn måte å øke selvbevissthet og oppnå personlig vekst, men det kan også vise seg å være en alvorlig barriere for ens selvfølelse, selvtillit og sjelefred. Selvkritikk kan imidlertid bidra til at vi lærer av feil og skjerper oss på områder vi må utvikle, men i det selvkritikken blir overveldende, og de kritiske stemmene får hegemoni i vårt eget hode, vil selvkritikken gjøre langt mer skade enn godt.

Et høyt nivå av selvkritikk som hindrer enkeltpersoner i å ta risiko, hevde sine meninger eller tro på sine egne evner, kan være direkte skadelig for livskvaliteten på nesten alle områder i livet. De som har et hode fullt av kristiske stemmer, bør sannsynligvis adressere dette problemet for å gjenvinne et mer balansert syn på seg selv og livet for øvrig. Man bør ikke gå rundt med en flertallsregjering i hodet som er kritisk til alt og alle, men hvordan får man egentlig regjeringsmakt i eget hodet når kritiske stemmer har overtaket? Mitt forslag er som vanlig å innse at: Alt du tenker og føler er feil, men mer om det senere i episoden.

«The Levels of Self-Criticism» er en skala man bruker i utredning og klinisk arbeid. Skalaen over selvkritikk er utviklet i 2004 av Thompson og Zuroff. I denne modellen måler de to typene selvkritikk: komparativ og internalisert. Sammenlignende selvkritikk innebærer vanligvis å sammenligne seg selv med andre, od deretter konkludere med at man selv kommer til kort. Mennesker som er selvkritiske på denne måten, har ofte en tendens til å basere sin selvtillit på oppfatningen av hvordan andre føler om dem og kan se på andre individer som overlegne, kritiske og / eller fiendtlige. Å operere under troen på at man blir sett på en negativ måte, kan føre til at selvbildet tilpasser seg for å gjenspeile denne oppfatningen.

Internalisert selvkritikk kan derimot innebære følelsen av at man umulig kan leve opp til personlige idealer eller standarder, og hele personens selvoppfattelse er gjennomsyret av en tro på at man er mangelfull, lite attraktiv, inkompetent eller uten særlig verdi. Dermed kan til og med suksess sees oppfattes som fiasko. For eksempel kan et individ som har et høyt nivå av internalisert selvkritikk få en A på en test, men fremdeles føle seg mislykket. Noen avskriver gode resultater som flaks, mens andre klarer ikke å føle stolthet eller glede ved egen prestasjoner fordi det er kun perfeksjon som aksepteres. Når de får toppkatrakter, er det bare som påkrevd, og ikke noe å glede seg over. Isteden tenker man at siden man ikke klarer perfeksjon på hver prøve, er man grunnleggende sett ikke god nok.  

Selvkritikk oppleves vanligvis som negative indre tanker om seg selv, eller mer spesifikt om ens oppførsel eller egenskaper. Når selvkritiske tanker gjelder bredt i stedet for å fokusere på en bestemt oppførsel, kan det være mer sannsynlig at de påvirker trivsel og livskvalitet på en nedslående måte.

Her er noen eksempler på selvkritisk babling som til stadighet får overtaket i menneskers indre liv:

"Jeg er en fiasko."

"Jeg kan ikke gjøre noe riktig."

"Jeg er ikke bra nok."

"Jeg blir aldri bedre.»

Ovennevnte uttalelser fokuserer ikke på noen spesiell atferd som kan forbedres. Snarere brukes et negativt tankesett på en altomfattende måte. Derfor kan de være mer sannsynlig at denne typen tanker og følelser bidrar til utviklingen av både fysiske og psykiske helseproblemer.

Er er noen andre eksempler på selvkritikk son antar en litt annen karakter:

"Jeg burde ikke ha vært våken så sent i går kveld."

«Jeg så for mye på TV og studerte ikke til eksamen. Jeg kan ikke gjøre det lenger. "

“Jeg skjelte ut sønnen min for hardt. Jeg bør være rolig mens jeg korrigerer ham i fremtiden. ”

“Hvis jeg fortsetter å kjøre fort, kan jeg skade noen eller få en bot. Jeg burde redusere farten. "

Disse uttalelsene er litt annerledes fordi de fokuserer på et bestemt aspekt ved atferd som et individ ønsker å forbedre. De er konstruktive snarere enn bare negative. Denne typen kritikk er ofte mer sannsynlig å føre til forbedret atferd og modifikasjoner av opplevde mangler.

Overdreven selvkritiske tanker kan ofte ha sine røtter i negative erfaringer med omsorgspersoner i barndommen. Studier av relasjoner og tilknytning dannet mellom foreldre og andre primære omsorgspersoner viser at de tidligste båndene i livet ofte har en betydelig innvirkning på en persons fremtidige relasjoner, så vel som en persons følelse av selvtillit og ergenverdi. Når foreldre gir barn autonomi, oppfordrer dem til å prøve ting selv og lar dem gjøre feil uten kjeft og reprimander, er det mer sannsynlig at barn utvikler selvtillit og vokser opp med en følelse av trygghet når det gjelder sine egne valg.

En mer autoritær foreldrestil, som kan være kontrollerende og preget av rigiditet, kan ha den effekten at de fremmer negative selvoppfatninger og en lav følelse av egenverd hos barn. Når barn føler seg avvist av foreldrene, ikke blir behandlet med varme og medfølelse, eller ofte blir kritisert, kan de være mer sannsynlig å vokse opp og bli mer kritiske ovenfor seg seg selv og andre.

I dagens hovedsegment skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg nettopp adresserer selvkritikk og et mentalt liv preget av en negativ flertallsregjering.

Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for destruktive mestingsstrategier. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.