Opplysningstiden åpnet for stor entusiasme og forventninger til vitenskapens beregninger. Det installeres et håp om at naturens gang kan tilkjempes og gjennombores i vitenskapens navn, hvorpå man vil få svar på livets gåter gjennom nøye utstuderte eksperimenter. I enkelte fora ble forhåpningene så store at tidligere verdenssyn ble utrangert umiddelbart og erstattet med en verden som angivelig oppfører seg like forutsigbart som et biljardbord. I dagens samfunn roper vi igjen på de gamle visdomstradisjonene fordi mange opplever en viss skuffelse ovenfor naturvitenskapens kapasiteter. Vi lever lengre og har en uhyre sofistikert teknologi som avhjelper vår hverdag på revolusjonerende måter, men samtidig utarmes jorden og det virker som om hele planeten har fått ”feber” av de enorme fremskrittene, og noen vil mene at vi blir ulykkelige og overfladiske av denne utviklingen. Plutselig husker noen på Roland Barthes som gjentatte ganger har påpekt at man tar livet av mennesket ved å fjerne mytologien. Den skarpe fornuften og den tilhørende vitenskapen er uten tvil en revolusjonerende berikelse, men den har altså sine bivirkninger. SinnSyn er ikke fremmed for å stupe inn i det kollektivt ubevisste, og du kan høre mer om vår tids sykdommer i episode 213 på SinnSyn